Tilbake til alle artikler

Stort behov for forebyggende migrenebehandling

Denne artikkelen er utgitt i Sverige av Mediaplanet i samarbeid med AbbVie. Tall som er oppgitt gjelder per dags dato for Sverige.

Migrene er den vanligste nevrologiske sykdommen og rammer rundt 1,4 millioner svensker i varierende grad. Det er en folkesykdom som får manglende oppmerksomhet, og som medfører lidelse for både individene selv og deres familier, redusert livskvalitet samt sykemeldinger med stor påvirkning på samfunnet. Mange ganger helt unødvendig, for det finnes hjelp å få.

Joakim Tedroff, nevrolog ved Nevroenheten Sabbatsberg i Stockholm, har behandlet personer med migrene i mange år og understreker viktigheten av god oppfølging av migrenepasienter, samt at forebyggende migrenebehandling bør starte på et langt tidligere stadium av sykdommen enn det som vanligvis skjer i dag.

Derfor er forebyggende behandling så viktig:

– Kronisk migrene rammer mellom 100 000–200 000 personer i Sverige, hvis arbeidsevne og produktivitet reduseres kraftig. Ofte føler man seg energiløs og trøtt i flere dager etter et migreneanfall. Kostnaden blir veldig høy for samfunnet – i tillegg til all lidelse. Livskvaliteten synker drastisk for disse pasientene, forteller Joakim Tedroff.

Derfor må helsetilbudet bli mer likt over hele landet slik at flere migrenepasienter får tilgang til behandling som forbedrer deres livskvalitet og arbeidsevne.
Man kan gjøre mye selv for å lindre migreneanfall med egenomsorg og reseptfrie medisiner, men hvis man har tre eller flere migreneanfall per måned, eller om medisinen ikke hjelper, bør man oppsøke lege.

– Forebyggende behandling handler om å redusere både antall og alvorlighetsgrad av migreneanfallene, fortsetter Tedroff.

Hvordan vet man når det er på tide å søke helsehjelp?

Man bør oppsøke lege hvis man opplever smertefull, pulserende hodepine som ikke gir seg. Et migreneanfall kan vare mellom 1 og 3 dager, noe som er både plagsomt og sterkt funksjonsnedsettende. Det blir ekstra ille hvis slike anfall skjer flere ganger i måneden eller i uken.

Kvalme og oppkast, samt lys- og lydfølsomhet, er vanlige symptomer ved migreneanfall. Hvis man i tillegg opplever søvnproblemer og redusert arbeidsevne, er det god grunn til å oppsøke lege. Andre, litt mer uvanlige symptomer som kan oppstå er muskelsvakhet, talevansker og flimrende synsfelt (kalles aura).

Hvorfor får ikke flere pasienter forebyggende behandling?

– Forebyggende behandlinger igangsettes i primærhelsetjenesten, men hjelper ikke disse, skal pasienten henvises videre til nevrolog som har flere behandlingsalternativer. Det er viktig at fastleger tar pasientens symptomer på alvor og har kunnskap om de funksjonsnedsettende egenskapene og konsekvensene for individ og samfunn.

Samtidig er mangelen på nevrologer en realitet, noe som fører til lange helsekøer og mange henvisninger sendes tilbake til primærhelsetjenesten. Ventetiden for nybesøk er mellom 3 og 6 måneder. Det er derfor viktig å sjekke med primærhelsetjenesten at de har forsøkt ulike forebyggende behandlinger før henvisning sendes.

Derfor er en dagbok så viktig for bedre migrenebehandling

Det finnes flere måter å bli delaktig i egen behandling. Å føre dagbok – digitalt eller på papir – gir både helsepersonell og den som har migrene bedre innsikt i sykdomsforløpet, symptomer og behandlingseffekt av egenomsorg og medisiner. Aktive livsstilsvalg som regelmessige måltider, mosjon og god søvn har stor betydning for mange.

Ved å reflektere over symptomene sine (basert på dagboknotater) kan man lære seg å se mønstre og ta medisinen tidlig i et migreneanfall. Da får medisinen som regel bedre effekt. Dagboken er også et viktig verktøy for å vurdere om man trenger å bytte behandling, starte forebyggende behandling, eller om det er behov for henvisning til nevrolog.

Kommunikasjonen med helsevesenet kan dermed bli bedre når man er forberedt før legebesøkene, og muligheten for bedre migrenebehandling med riktig behandling til rett tid øker.

– Avslutningsvis bør man bytte lege eller helsesenter hvis man som pasient opplever mangler i behandling eller oppfølging, råder Joakim Tedroff.

NO-NEUM-250004 nov-2025